Romantisering

- Weheart.com -

Er alt bedre dekket av et slør av romantikk? Jeg har en tendens til å romantisere hverdagen min. Kanskje etter alle de romantiske komediene jeg blir matet med fra det store utland. I fjor dro jeg på ferie til Paris, og da beskylder jeg meg selv for å ha romantisert byen. Jeg ble langt i fra skuffet , men min romantisering besto av store grønne parker, makroner på laduree og spaserturer nedover Champs Elysees. Ikke gateselgere ved Eiffeltårnet og tiggere på fortauskanten.

Det er mye jævelskap i verden,  så det å romantisere byer og opplevelser er kanskje for å sette det på spissen, en overlevelsesteknikk. Nettopp fordi jeg er en visuell person , setter jeg opplevelser og det estetiske rundt meg høyt. Kan vell si at jeg har en nokså livlig fantasi.

Jeg har et stort ønske i veldig lang tid å flytte til hovedstaden. Ikke fordi det er en estetisk vakker by, men  fordi jeg har romantisert byen. Med kafeturer, handleposer og rolige dager i parken. Det er kanskje tanke som lokker meg. Ikke det som byen faktisk er. Er det overfladisk?
Nå som jeg mest sannsynlig ( hvis ikke verden går under..) kommer jeg meg endelig innover. Og da blir jeg møtt med virkeligheten. Hverdagen og hvordan det faktisk er å bo i " storbyen".

- Flere tanker kommer senere.