Sånn går nå dagene.
Bilde: Daydreaming& Sparkles
Når var jeg her sist? i følge siste blogginnlegg må jeg gå helt tilbake til juni. Når det ikke skjer så mye er det ikke så mye å skrive om. Og når det skjer mye, vil du heller nyte livet med nye og gamle venner.
For nesten en måned siden ( selv om det føles som det var i går..) var jeg på slottsfjellsfestivalen. Mange bra folk, mye morro og bra stemmning. Det å legge seg klokken 5 om morgen (!) er forbeholdt sjeldenhetene for min del, men akk så gøy det var den dagen. Så det var ingen tvil om at det var verdt det.
I dag fant jeg og min gode venninne Stine på at vi skulle ha et jobbsøke - seminar. Vi tilbrakte hele formiddagen på biblioteket. Vi snakket jobb, vi spise og vi klagde på alle barna som skrek og løp rundt oss. Sant skal sies at vi satt på barneavdelingen...
Penger kom inn på konto sist torsdag, da var det nye sko, skjerf og en fin kjole som ble handlet. Jeg husker i mine beskymringsløse år på videregående at jeg handlet mest på impuls og veldige lite med ettertanke. Som har resultert i endeløse pappesker med klær. Nå handler jeg kort og konsist. Og jeg bruker heller et par hundre kroner ekstra, hvis jeg finner noe jeg virkelig liker. Som mitt nye skjerf fra Acne. Det er som en drøm å ha på. I deilig lammeull laget i Italia. I en fantastisk vinrød farge. Skoene er en kopi av Acne pistol boots, men til den nette sum av 399 kr. Og når jeg bruker størrelse 36 i sko, da er det deilig å gå i barneavdelingen og handle til halvparten av prisen.
Nå virker livet mitt rimelig beskymringsløst, men jeg har en lang høst foran meg, med mange nye utfordringer. Forhåpentlighvis møter jeg noen nye interessante mennesker på veien, som gjør hverdagen litt ekstra verdt.
Til helgen er det Oslo igjen. Jeg har savnet byen som står meg ganske nær. Selv om jeg ikke ser på byen som estetisk vakker, har jeg skapt mange vakre minner i byen. Etter det som skjedde i 22 juli, blir det ekstra spesielt og besøke byen igjen. Byen gjør meg om til et annet menneske. Jeg føler meg selvstendig og lykkelig. Samtidig som jeg føler jeg slags trygget, nettopp fordi kjenner byen så godt. Når jeg går av bussen på Lørdag, håper jeg den følelsen kommer tilbake igjen...
